OM RASEN
Shetland sheepdog
Opprinnelig en hardfør gjeterhund, i dag en vakker, livlig og meget lettlært selskapshund. Til tross for sin relativt beskjedne størrelse er sheltien en utpreget sporty rase som stortrives både på lange turer i skog og mark og fremfor peisen.
Verdt å tenke på:
- Rasen er utpreget vennlig.
- Dette er en lettlært rase, hvor det stor sett bare er eierens begrensninger som setter stopper for hva hunden kan lære seg.
- Dette er en frisk rase som ofte blir gammel.
- Stor hund i lite format.
- Rasen er gjerne vokal.
Historikk:
Shetland sheepdog ble opprinnelig brukt som gjeterhunder på Shetlandsøyene. Husmenn som levde av fiske- og sauehold trengte en liten gårdshund som kunne beskytte grønnsakshagen. På grunn av de lange og kalde vintrene måtte disse hundene både være hardføre og ha en pels som beskyttet mot det kalde klimaet og vinden.
Bilder og tegninger viser en liten, langhåret og solid hund med en noe kortere og bredere kropp enn vi ser i dag, og med mindre pels. Den første raseklubben ble stiftet i 1906 på Shetland og i 1914 ble rasen godkjent av The Kennel Club.
Egenskaper/Mentalitet:
Shetland sheepdog, også kalt sheltie, er opprinnelig en gjeterhund. I dag blir rasen primært brukt som selskapshund. Rasen er våken, mild, intelligent, sterk og bevegelig. Den er hengiven og oppmerksom overfor sin eier, kan være reservert overfor fremmede, men aldri nervøs. Sheltien er livlig, følsom og arbeidsvillig, og blir i dag gjerne brukt i hundesporter som utstilling, lydighet, freestyle, rallylydighet og agility. Sheltier elsker mosjon, men tilpasser seg gjerne eierene. Rasen er ofte konfliktsky ovenfor andre hunder, både tisper og hannhunder.
Størrelse og utseende:
Dette er en liten og langhåret brukshund som gjerne sjarmerer med sin skjønnhet. Rasen skal ikke være klumpete eller grovbygd. Den skal ha tett og myk underull med hardere og lengre dekkhår. Kjennetegnes av en symmetrisk silhuett hvor alle detaljer harmonerer med helheten. Rasen skal ha rikelig med pels. Den har et velformet hode og yndig uttrykk. Mankehøyde for hannhunder er 37 cm. Mankehøyden for tisper er 35,5 cm.
Pelsarbeid:
Pelsen er mer lettstelt enn man skulle tro. Som eier bør man allikevel gå gjennom pelsen jevnlig. Regelmessig børsting er spesielt viktig på skjørtet/lårene, og halen, hvor pelsen er grov, og bak ørene hvor den er tynnest.